Student, stengte barnehager + korona?

Husker dere 12 mars? Da alt raknet?

Jeg husker det som det var i går, panikken og redselen som bredde seg. Det som gjorde meg så redd var at vi med sikkerhet ikke visste hvem det rammet, hvordan og hvor hardt. Med angsten som fulgte de neste dagene, kunne jeg kalkulere meg frem til at: siden jeg hadde fire barn, var jeg garantert å miste ett av de i denne pandemien.Jeg er sikker på at jeg ikke er alene, men jeg hadde rett og slett noia.

Skolen stengte, barnehagen stengte, butikker – alt! og vi gikk over til digital undervisning. For meg som fersk alene mamma, med stengte barnehager gikk det rett og slett ikke. Det var ikke kjangs i havet å studere, samtidig som jeg hadde fire små hjemme. Jeg gråt og tenkte, jah.. Der røk skolen… Ikke fordi du ikke gidder, men fordi du er satt i en umulig situasjon.

Alle snakker om 12 mars, jeg husker vel så godt 20 april. Det var da barnehagene åpnet igjen og digitaliseringen av skolen ble min redning! Skolen hadde nemelig tapet all undervisning og lagt ut på Canvas. Jeg kunne studere som en rakettforsker igjen! Jeg hadde jo masse å ta igjen, men hallo? Fy søren, jeg klarte det!

Under korona hadde vi flere utflukter utendørs. Her er vi i Frognerparken og ser på endene. Tror det er 5 år siden jeg var der sist.

Hvordan er det og studere under korona? Jeg vil si det er fordeler og ulemper, gitt at omstendighetene tillater det. Er det noe som har festet seg dette året her så er det å ikke gi seg. Selv om alt virker håpløst, skal du ikke gi deg. Hvilken tid du løp på er ikke viktig, men du kom deg over målstreken det er det som betyr noe.

Høsten 2020 med digital undervisning har faktisk vært veldig fin. Om det er fordi jeg er blitt vandt til det, eller at det gir fleksibilitet vet jeg ikke. Kanskje en kombo. Jeg kan trykke på play/pause/stop og det gjør at jeg ikke går glipp av noe. Samtidig savner jeg helt sjuuukt å se klassekamerater, til tross for at vi har holdt kontakten gjennom høsten.

Mens verden ligger nede føler jeg meg heldig som har noe å gå til. For jeg har faktisk undervisningen min selv om den er digital. Det er lov å kjenne på savn og det er viktig å kjenne følelser, men det er vel så viktig å ikke gi seg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Follow by Email
Facebook
LinkedIn